Analyse av statistikk for utbygging av strandsonen
I Byggstart bistår vi privatpersoner og sameier som skal i gang med større bygg- og renoveringsprosjekter, og nå og da befinner disse prosjektene seg i strandsonen. Gjennom årene har vi opplevd stor forskjell i hvor lang tid det tar å få en søknad godkjent, samt stor forskjell mellom kommuner når det gjelder i hvilken grad de innvilger dispensasjonssøknader.
I lys av dette har vi sett på SSBs tall for bygging i strandsonen. Disse tallene kan fortelle oss hva som blir bygget i strandsonen, og hvor mye som blir bygget fra år til år. SSB har også tall på hvor mange søknader de ulike kommunene mottar for bygging i strandsonen, så vel som hvor mange som innvilges og avslås.
Vi har sett på forskjeller fra år til år når det gjelder hvor stor prosent av søknadene som innvilges, hva som bygges mest i strandsonen og hvilke kommuner er mest aktive. Håpet er å gi bedre forståelse for regulering av byggeforbudet i Norge, og i hvilket omfang det håndheves og omgås.
Byggeforbudet i strandsonen
I Norge har vi allemannsretten. Utgangspunktet er at alle i landet skal ha lik rett til å ferdes og nyte utmarka. Utmarka defineres som oftest som alt som ikke er innmark etter friluftsloven, for eksempel hustomt, dyrket mark og gårdsplass. Utmark gjelder derimot det meste av skog, fjell, myr, vann og strand. Samtidig som disse områdene skal være tilgjengelige for alle, er strandsonen under stort utbyggingspress. For å bevare allemannsretten og fri tilgang til det ettertraktede området, innførte Regjeringen derfor et byggeforbud i 100-metersbelte langs sjøen i 1965. Det betyr i utgangspunktet at det ikke er lov å bygge i strandsonen.
Det er imidlertid store lokale forskjeller hva angår bebyggelse og hvor mye av strandsonen som er tilgjengelig. For å gjøre byggeforbudet strengere der utbyggingspresset er størst - men mer føyelig der lokale forhold taler for det - delte Regjeringen landet inn i tre soner i 2011. Retningslinjene ble oppdatert i 2021 med den hensikt å gi “større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten”, og med en understreking av at “det er arealplanlegging og ikke dispensasjoner som skal legge til rette for bygging i strandsonen."
Sone 1 - Byggeforbudet i 100-metersbeltet skal praktiseres strengt i planleggingen. Dispensasjoner skal unngås.
Sone 2 - Som hovedregel skal byggeforbudet praktiseres strengt i planleggingen. Dispensasjoner skal unngås i sentrale områder der presset på arealene er stort.
Sone 3 - Utbygging skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. I områder uten press vil det være enklere for kommunene å gi tillatelse til å bygge enn i områder der presset er stort.
Byggeforbudet gjelder i alle sonene, men kommunale planer kan åpne for bebyggelse og det er også mulig å søke dispensasjon. Dispensasjon vil si fritak fra forbudet. Hvor vanskelig det skal være å få dispensasjon, varierer etter soneinndelingen. Søknaden må berettige prosjektet ditt, og kommunen er pålagt å ta særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser.
Når det er sagt, blir dispensasjoner innvilget hvert år. I 2021 ble totalt 1398 søknader om dispensasjon innvilget, ifølge nye tall fra SSB.
Kommunene med flest bygninger i strandsonen
Det varierer stort fra kommune til kommune hvor mye strandsone som er disponibel i utgangspunktet. Det er ikke like enkelt å bygge, eller ferdes, i landets kommuner på grunn av blant annet helningsgrad. Det er også stor forskjell på befolkningstall mellom de ulike kystkommunene i Norge, så vel som areal generelt sett.
SSB har tall på hva slags bygninger som befinner seg i strandsonen og hvor mange per kommune. Basert på disse tallene har vi laget noen tabeller for å vise hvilke kommuner har vært mest aktive i strandsonen. Merk at det kan være mangler i tallene, og at tallene for 2021 må anses som foreløpige på grunn av etterslep i Matrikkelen.
Men etter tallene tilgjengelig for 2021 per nå, viser oversikten under kommunene som har flest bygninger i strandsonen. Bergen ligger på en solid førsteplass med Øygarden og Kristiansand på andre- og tredjeplass.
I tillegg til å ha flest bygninger generelt i strandsonen, har også Bergen helt klart flest boliger. På andreplass kommer Stavanger og på tredjeplass er Øygarden. Både Bergen og Øygarden ligger i sone 2.
Bergen har flest bygninger, men mellom 2020 og 2021 var Stavanger mer aktive, og bygget flest nye boliger. Stavanger bygget 53 nye boliger mot Bergens 30.
Om vi sammenligner nye boliger med eksisterende bygningsmasse, ser vi at Randaberg bygget flest nye boliger i forhold til eksisterende boliger. Kommunen bygget 15 nye boliger mellom 2020 og 2021, og økte boligmassen fra 242 til 257.
Kommunene som innvilget flest søknader
SSB har også en egen statistikk på byggesøknader som viser hvor mange søknader kommunene mottok for bygging i strandsonen, og hvor mange som ble innvilget og avslått. Denne statistikken skiller imidlertid ikke mellom bygningstype, så hvorvidt søknadene gjelder næringsbygg, bolig eller hytter er uvisst.
Disse kommunene mottok flest søknader om bygging i strandsonen totalt:
Merk at ikke alle disse søknadene er søknader om dispensasjon. Kommuneplaner kan som sagt tilrettelegge for bygging i strandsonen, og man får da søknaden godkjent i “samsvar med plan”. Da får man altså søknaden godkjent fordi den samsvarer med gjeldende kommuenplan, men dersom man får en søknad godkjent med dispensasjon, vil det si at man får den godkjent med fritak fra gjeldende regler og planer. I de fleste tilfellene innvilger disse kommunene, som mottar flest søknader, flere søknader med dispensasjon enn i samsvar med plan. I noen tilfeller innvilges alle med dispensasjoner.
Disse kommunene innvilget flest søknader om bygging i strandsonen:
Kommunene som mottok flest søknader gjengår naturlig nok i listen over kommuner som innvilget flest søknader totalt sett. Det som imidlertid er interessant, er hvor mange av søknadene som faktisk innvilges.
Disse kommunene avslo flest søknader om bygging i strandsonen:
Igjen ser vi at flere av de samme kommunene går igjen - kommunene som mottar flest søknader totalt, innvilger og avslår også naturlig nok flest. Men vi ser også noen nye kommuner som i større grad avslår søknader enn de andre.
For å få et bedre bilde av hvor stor andel av søknader som blir avslått, må vi se på prosentandelene. Disse kommunene avslo størst andel av søknadene de mottok:
Å lage en topp ti liste over kommuner som innvilget størst andel av søknadene de mottok, blir lite informativt: Hele 83 kommuner innvilget alle søknadene de fikk inn om bygging i strandsonen.
Fritidsboliger i strandsonen
Strandhytter byr på sommeridyll og vakker utsikt, og er stadig etterspurt. Å bygge hytte i strandsonen er som sådan noe mange ønsker, både utbyggere og privatpersoner, men like fullt noe som i utgangspunktet ikke er tillatt. Når det er sagt, ferdigstilles det flere nye hytter hvert år.
Hvilke bygg finnes det flest av i strandsonen?
Det er bygget en rekke forskjellige bygninger i strandsonen, fra næringsbygg til boliger og uthus. Hvordan fordeler bygningsmassen seg?
Denne analysen ble utført basert på tallene til SSB. Vi har benyttet oss hovedsakelig av to statistikkbanker. For bygg i strandsonen støttet vi oss på tabell 06505: “Bygninger i strandsona, etter bygningstype (K) 2000 - 2022” og for byggesøknader og dispensasjoner benyttet vi tabell 13128: “Resultat av byggesøknader i områder med ulike restriksjoner, etter region, vedtakstype, statistikkvariabel og år”.
Tall på bygningsmassen baserer seg i hovedsak på Matrikkelen og Felles kartbase (FKB). Tall på søknader og dispensasjoner samles inn via KOSTRA - Kommune-stat-rapportering hvor hver enkelt kommune melder inn sine tall. Feil ved KOSTRA kan forekomme ved rapportering hos den enkelte oppgavegiver, det kan være opptellingsfeil og det kan være manglende rapportering For mer informasjon om SSBs metode for innhenting av tall og sammensetting av statistikken, les her.
Det må også påpekes at tallene for 2021 burde anses som foreløpige, da det kan være noe etterslep i registreringen i Matrikkelen.
Tall for de siste årene ble hentet ut fra disse to tabellene og plassert i en pivot table for å hente ut relevant data på en oversiktlig måte. Ut i fra disse tallene har vi så rangert kommuner etter diverse kategorier, regnet ut økning fra 2020 til 2021 og sett på andelen av innvilgede og avslåtte søknader.
Ta gjerne kontakt dersom det er ønske om excel-ark med utregninger, embed-koder til grafikk eller ved spørsmål rundt analysen. E-post: redaksjon@byggstart.no
