Skal du bygge en loftsleillighet? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om priser, regler, prosess, tidsbruk, fallgruver og mye mer. Ikke gå glipp av rådene som sikrer et vellykket prosjekt.
Ønsker du pristilbud på prosjektet kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.
På grunn av økningen i boligpriser i storbyer i Oslo de siste 20 årene, har flere og flere besluttet å bygge ut loftsarealer i bygårder og blokker. Dette er omfattende prosjekter som krever betydelige midler, men gjort riktig kan det vise seg å være en meget god investering for sameiet eller borettslaget.
Dersom det er interesse i sameiet eller borettslaget for å utvikle en eller flere leiligheter på loftet, står man gjerne overfor problemstillingen om når man skal selge prosjektet. Her finnes det noen alternativer:
Priser på søknadsarbeid, bygging, finansiering og salg varierer mye fra prosjekt til prosjekt. Under har vi inkludert et illustrativt eksempel som viser økonomien i et prosjekt der sameie utvikler loftet selv for salg:
Les mer om prisen for å bygge ut loftet.
Når du skal bygge ut, må du alltid sørge for at du oppfyller alle kravene som står i plan- og bygningsloven, og ikke handler i strid med reguleringsplanen og andre kommunale planer. Spesielt når du skal opprette en ny boenhet er det viktig at du har dette på stell: får du ikke enheten godkjent kan den jo ikke selges.
For å få loftsleiligheten godkjent som en ny boenhet, må den inneholde alle hovedfunksjoner for bolig. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett. Det holder med andre ord ikke med tilgang til felles kjøkken eller baderom. Du kan fortsatt leie ut et soverom, men du kan ikke kalle det en egen boenhet med mindre alle disse funksjonene er dekket. Leiligheten må ha en egen inngang som er fysisk adskilt fra din egen eller øvrige enheter.
I tillegg må loftsleiligheten være en egen branncelle. Dette gjelder både mellom andre
boliger, og mot eventuelt annet loftsareal som fortsatt brukes til oppbevaring eller lignende. I tillegg kommer krav om rømningsveier. Dette kan være litt mer problematisk for en loftsleilighet enn sokkelleilighet, det skal nemlig ikke være mer enn 5 meter ned til bakken fra et rømningsvindu. For å oppfylle kravene, kan du installere en branntrapp. Du får varianter av dette som ser ut som en vanlig list når det ikke er utfelt, så det trenger ikke nødvendigvis ha så stor innvirkning på det estetiske. Det er også krav om to trappeløp, noe som kan være fordyrende for mange loftsprosejekter.
Alle rom som er ment til varig opphold, må også oppfylle en mengde krav fra plan- og bygningsetaten. Dette går på brannsikkerhet, takhøyde og tilgang på dagslys, og er ment for å sikre god bokvalitet og brukervennlighet. Her er det litt forskjell på boliger bygd før og etter 1. juli 2011, og kravene for eldre boliger er lettet litt på. Denne regelen kom i 2016, og var ment å gjøre det enklere å bygge ut eldre boliger. For eksempel er minimum takhøyde i en eldre bolig 2 meter, mens du i nye boliger må ha 2,2 meter under taket for å få rommet godkjent. Det er likevel greit å ha i bakhodet at dette kun er minimumskrav. Så langt det er mulig bør du prøve å strekke deg lenger enn det, SINTEF anbefaler at det i hvert fall er 2,4 meter under taket. Når det gjelder loft, innebærer dette ofte at du må heve taket. Det er dyrt og omfattende arbeid, men kan være verdt det når leiligheten omsider står ferdig.
Når du skal bygge en ny loftsleilighet, betyr det såpass omfattende arbeid at du ikke kan søke på egenhånd. Her må et ansvarlig foretak erklære ansvarsrett og søke på dine vegne. Dette er typisk en arkitekt eller ingeniør. En loftsutbygging vil normalt bli organisert som en to-trinns søknad der man først søker om rammetillatelse før man søker om igangsettingstillatelse når man har entreprenører på plass.
For å få mest mulig ut av potensiale til prosjektet, vil det lønne seg å få en arkitekt til å tegne leiligheten. Ofte vil du også bruke en arkitekt som ansvarlig søker, dermed kan du slå to fluer i en smekk her. En arkitekt vet også hva som er mest gunstig rent byggteknisk, og når du skal finne en entreprenør, vil nok de sette pris på at du har oversiktlige og nøyaktige tegninger av hva du er ute etter. Da har du også et godt grunnlag for å få riktig prisvurdering, jo mer entreprenøren vet om detaljene ved prosjektet, jo mer nøyaktig pris kan de tilby. Har du plantegninger og romskjema tilgjengelig, vil du også minske sjansen for uenigheter underveis. Det er imidlertid viktig at du finner en entreprenør du kan stole på og som gjør skikkelig arbeid, det er dessverre mange useriøse aktører på markedet.
Byggstart er en tjeneste som kobler boligeiere med kvalitetssikrede entreprenører og håndverkere. Byggstart sjekker kredittrating, godkjenninger og referanser, og kobler deg med entreprenører som er godt kvalifisert for ditt prosjekt. Registrerer du prosjektet ditt på Byggstart, blir du koblet med kvalitetssikrede entreprenører for ditt prosjekt. Det er gratis og uforpliktende for deg som byggherre å benytte tjenesten.