Ønsker du pristilbud på prosjektet kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.

Hva er de viktigste forskjellene mellom flate tak og skråtak?

Flate tak blir stadig mer populære i det norske boligmarkedet. Moderne hus har ofte flate tak. De rene linjene man får med denne typen tak, er ofte ensbetydende med dagens byggestil. Også eldre funkishus kan ha flate tak.

Historisk sett har det vært skråtak som har dominert i Norge. Særlig det klassiske saltaket har stor utbredelse her til lands. Flate tak skiller seg på vesentlig måte fra denne typen tak. I tillegg til det estetiske, finnes det betydelige forskjeller både hva gjelder konstruksjon, og hva slags egenskaper taket har:

• Avløp/nedløp – håndtering av vann er av stor betydning for flate tak. Mens regnvann skyller rett av et skråtak, skjer ikke det med et tak som er flatt (selv om ingen tak er 100% flate). Alle flate tak tekkes med vanntette materialer som sveises. Det gjør at det kan danne seg et basseng på toppen av huset i regnvær om ikke dreneringen er tilstrekkelig god. Vektbelastningen kan få svært alvorlige følger. På flate tak for bolighus bygges indre nedløp. Det er svært viktig å sørge for at sluk ikke tettes til av løv eller lignende.
  ‍
• Lufting – så lenge et flatt tak ikke kan få hjelp av tyngdekraften til å kvitte seg med snø, må man ta hensyn til at det kan legge seg snømengder på taket. Snø veier mye, og et flatt tak må takle vekten. Man må uansett sørge for å måke flate tak når vinteren herjer som verst. Et flatt tak som bygges på bolighus vil alltid være et kompakt tak. Det betyr at materialsjiktene ligger tett sammen slik at det ikke gis rom for lufting. Som konsekvens vil taket varmes opp fra boarealene under. Det resulterer i snøsmelting. Av den årsak må man ha oppvarmede nedløp slik at det ikke dannes is som tetter igjen nedløpet.
  ‍
• Levetid - alle flate tak har til felles at de må skiftes ut jevnlig. Det gjelder både tekke og undertak. Som regel anbefaler man at dette gjøres en sted mellom hvert 20. og hvert 30. år. For enkelte andre taktyper kan man skifte tak sjeldnere.

Hva slags tekke egner seg for flate tak?

Mens man på skråtak kan legge forskjellige stein- og plateprodukter, er ikke dette tilfelle for flate tak. Her er det kun takbelegg som kan anvendes.

Det foreligger store variasjoner mellom forskjellige typer belegg for flate tak. De skiller seg for eksempel på:

• Kvalitet – det finnes klare kvalitetsforskjeller. Det er viktig å velge best mulig takbelegg innenfor sitt budsjett.
  ‍
• Tykkelse – man kan legge belegg i 1, 2 eller 3 lag.
  ‍
• Pris – det finnes betydelige prisforskjeller. De mest kostbare takbeleggene er gjerne de som er myntet på større bygninger (ikke bolighus). Man bør unngå de billigste alternativene.
  ‍
• Hva de er laget av – her foreligger store forskjeller. Takbelegg kan lages av PVC, asfalt, glassfiber og andre syntetiske bestanddeler.

Her er det viktig å understreke at man bør prioritere kvalitet. Et flatt tak som har et belegg som lekker, eller andre mangler, kan by på alvorlige konsekvenser. I verste fall kan man risikere at huset ikke blir beboelig.

Hva koster flate tak?

Det er mange individuelle hensyn som innvirker på hvor mye et tak vil koste. Av den årsak er det vanskelig å si noe sikkert om pris på generelt grunnlag. Uten en befaring og innsikt i prosjektets spesifikasjoner, kan vi likevel komme med noen estimater. Basert på prosjekter lagt ut på Byggstart.no, ser vi en snittpris på ca. 1.100 kroner per m2. Prisen inkluderer både arbeid og materialer. Vi ser at det også finnes prosjekter der et tak koster nede i 600 kroner per m2, og oppe i 1.600 kroner per m2.

De viktigste hensynene som vil virke inn på prisen til et flatt tak er som regel:

• Takets størrelse – jo flere m2 takflate, desto lavere kvadratmeterpris.
  ‍
• Husets høyde – er huset så høyt at det må betydelige stillaser til for å legge tak, vil dette gi utslag i høyere pris.
  ‍
• Takets kompleksitet – piper og lignende utstyr på taket vil gjøre jobben mer arbeidskrevende, og gi tilsvarende økte kostnader.
  ‍
• Valg av entreprenør – takentreprenører har forskjellig erfaring. De varierer også på pris. Hent gjerne inn tilbud via Byggstart. 
• Valg av takbelegg – det finnes mange typer takbelegg i forskjellige prisklasser.

Det finnes to særlig områder hvor en byggherre kan spare penger. Det er på valg av entreprenør og materialer. Her anbefaler vi å prioritere kvalitet over pris. Dette lønner seg som regel i lengden.

Les mer om prisen for flatt tak.

Lønner det seg å bygge flatt tak?

Hus med flate tak er stadig mer populære i Norge. Det kommer av både praktiske og estetiske årsaker. Mange huseiere synes flate tak er ensbetydende med stilig, moderne design. Ofte velger byggherrer flatt tak når de får oppført arkitekttegnede hus. Det hører også med at man kan få større effektivt boareal ved å ha flatt tak enn med et typisk sadeltak. Med skråtak mister man husrom på loftet eller øverste etasje takket være takets smalnende vinkel. Dette er ikke tilfelle når man har et tak som er flatt. Derfor kan det trygt sies at å bygge flatt tak kan lønne seg i lengden.

Takets levetid er imidlertid en viktig ulempe. Et flatt tak vil ikke vare like lenge som et skråtak tekket i takstein, skifer, eller plater av høy kvalitet. Disse taktekkene kan vare over 100 år. Flate tak må gjerne skiftes ut om lag hvert 30. år, om ikke oftere. Man skal heller ikke overse at det miljøhensyn å ta her. Bygger man et skråtak for skifer, vil det medføre en betraktelig lavere belastning for miljøet over tid enn å måtte bygge et helt nytt tak med asfalt, glassfiber og andre syntetiske materialer hvert andre eller tredje tiår.

Hvor lang tid tar det å bygge et flatt tak?

Hvor lang tid det tar å bygge et tak varierer fra prosjekt til prosjekt. Her hos Byggstart ser vi at det typisk tar mellom 3 og 5 uker å legge nytt tak på et vanlig bolighus. Flere faktorer spiller inn her, blant annet husets størrelse og hvor komplekst arbeidet er. 

Ettersom det er enklere å legge tekke på et flatt tak enn på et skråtak, er dette en lite tidkrevende oppgave. Det er imidlertid en del arbeidsoppgaver som kun gjelder for flate tak. Man må for eksempel bruke flere arbeidstimer på å få laget indre oppvarmede nedløp, enn på å installere takrenner. Til syvende og sist må man vente til man henter tilbud fra entreprenører før man kan si med sikkerhet hvor lang tid et byggeprosjekt faktisk vil ta å gjennomføre.

Må man søke kommunen?

I tilfeller hvor man legger om eksisterende tak uten at husets utseende eller bruksformål påvirkes, trenger man ikke gjennomføre en søknad. Det vil si at når man skal skifte et flatt tak, foreligger ikke søknadsplikt.

Skal man bygge et nytt hus, må man alltid søke om tillatelse fra kommunen. Det gjelder uavhengig av om skal ha flatt tak eller skråtak. Det er viktig å igangsette denne prosessen så tidlig som mulig. Dette er noe av det første man bør forhøre seg om når man har bestemt seg for å bygge nytt.

Skal man bygge om et hus på en slik måte at man går fra skråtak til flatt tak (for eksempel som del av å bygge en ny etasje) må man ofte søke kommunen. Det er lurt å diskutere dette med entreprenøren tidlig i prosessen. Entreprenøren kan som regel veilede byggherrer om hva slags søknader som behøves for et gitt prosjekt, og hvordan søknadsprosessen fungerer.

Delt entreprise eller totalentreprise?

For byggearbeider som krever mer enn én type fagkompetanse, kan man som byggherre velge mellom delt entreprise og totalentreprise. Velger man totalentreprise, må man kun forholde seg til én bedrift som tar seg av alt nødvendig arbeid.

Skal man bygge et nytt hus med flatt tak, trenger man å få det gjort som del av det overordnede prosjektet. Vi i Byggstart ser at et betydelig flertall av husbyggere velger totalentreprise da dette både gjør prosjektet mer oversiktlig, og holder både pris og tidsbruk i sjakk.

Når man bare skal erstatte et eksisterende flatt tak, vil man ha behov for spesialister på flate tak. Tømrerbedrifter som gjør takprosjekter bytter primært skråtak, og mange takentreprenører fokuserer kun på skrå tak.

Hvordan finne riktig bedrift for jobben?

Å bygge et flatt tak krever høy kompetanse. Man bør prioritere å finne riktig entreprenør til prosjektet. Bygges taket feil, kan det resultere i betydelig skader på bygget.

Mens mange tradisjonelle tømrerbedrifter kan påta seg å bygge et skråtak, må man ofte finne en spesialisert takentreprenør når man skal ha et flatt tak. Disse har alltid som regel tiltaksklasse 2 taktekking fra Direktoratet for Byggkvalitet. Dette gjelder uavhengig av om man skal bygge nytt eller erstatte et flatt tak.

En praktisk og sikker måte å finne riktig entreprenør til å legge flatt tak, er å legge ut jobben på Byggstart. Byggstart har samlet kvalitetssikrede håndverkere og entreprenører på ett sted, for å gjøre det enklere å finne frem til flinke fagfolk. Når du legger ut jobben på Byggstart.no, blir du matchet med lokale fagfolk som har relevant erfaring for ditt prosjekt.

Alle entreprenører i Byggstart har vært gjennom en grundig kvalitetssikring, med sjekk av referanser, kredittrating og nødvendige godkjenninger. Tjenesten er gratis og uforpliktende for deg som boligeier eller utvikler.

10 tips for en vellykket prosjektgjennomføring

1. Tenk nøye over hvorvidt et flatt tak er riktig for prosjektet – ta hensyn til vær, estetikk og levetid.

2. Finn en kvalifisert entreprenør – ikke alle entreprenører har riktig kompetanse til å jobbe med flate tak.

3. Sørg for å få lagt egnet takbelegg – her vil de fleste rådslå med entreprenør.

4. Sett opp et budsjett med slingringsmonn – sørg for å ha rom til å takle uventede utgifter.

5. Få utarbeidet en realistisk fremdriftsplan – dette kan spare deg for unødvendig bruk av tid og penger.

6. Følg opp prosjektet underveis – uten å påta seg arbeidsoppgaver en ikke er kompetent til.

7. Få gjennomført en sluttbefaring – dette gjøres helst av en takstmann.

8. Få tilsendt nødvendig dokumentasjon – alle materialer som er brukt og arbeidsoppgaver som er utført bør man ha skriftlig dokumentasjon for.

9. Vær nøye på vedlikehold og rengjøring – det er veldig viktig at vann eller snø ikke blir stående på taket.

10. Få gjennomført jevnlige befaringer – flate tak må skiftes jevnlig. Sørg for å få taket inspisert, slik at man får gjort reparasjoner før skader har tid til å oppstå.