Pusse opp bad: Må man søke? (Regler i 2019)

Pusse opp bad regler

Innhold:

1. Må man søke?2. Hvem kan søke?3. Tid og kostnad

Må man søke?

Renovering av bad er kun søknadspliktig i noen tilfeller, og de fleste som renoverer et bad søker aldri til kommunen.

Før 2012 måtte man som regel søke kommunen for å få lov til å renovere et bad. Imidlertid ble reglene endret etter 1. januar 2012, og det er i dag som regel ikke søknadspliktig med renovering av kjøkken eller bad. Følgende arbeider er ikke søknadspliktige:

Eksisterende bygg:

  • Full ombygging av våtrom/bad innenfor en bruksenhet
  • Bygge nytt våtrom innenfor en bruksenhet

Nytt bygg:

  • Bygging av våtrom der verken samlet bruksareal eller bebygd areal for tilbygget er over 50 kvm, og der tilbygget ikke skal brukes som selvstendig bruksenhet
  • Ombygging og nybygging av flere våtrom i forskjellige bruksenheter (f. eks. i blokker) så lenge arbeidene ikke medfører at brannskillet brytes

Under er en kort liste med grep som normalt ikke utfører søknadsplikt:

  • Fliser, panel eller annen kledning som er lagt på en vegg, i tillegg til gipsplater e.l.
  • Støp, flis, og varmekabler som er lagt på toppen av et betongdekke
  • Bytte av sluk i betongdekke med innstøpt avløpsrør

Det er imidlertid 3 ulike situasjoner der søknadsplikt oppstår:

  1. Dersom brannskillet brytes i forbindelse med renoveringen. Dette er mest aktuelt i leilighetsbygg/flermannsboliger. Brannskillet regnes som regel som brutt når brannmotstanden i konstruksjonen blir mindre enn minimumskravene i byggteknisk forskrift. Bytte av sluk i etasjeskiller av tre mellom brannceller/boenheter vil som regel medføre at brannskillet blir brutt, og tiltaket blir da søknadspliktig til Plan og Bygningsetaten.
  2. Dersom renoveringen involverer endringer i bærende vegger. Dersom man endrer bærevegg i et leilighetsbygg på over 3 etasjer, så vil det som regel være behov for prosjektering og utførelse i tiltaksklasse 2 (les gjerne mer om tiltaksklasser her: Direktoratet for Byggkvalitet). Dersom tiltaket utløser tiltaksklasse 2, så vil det være færre firmaer som kan utføre jobben, ettersom det er relativt få selskaper som innehar dette.
  3. Dersom du bygger et bad på areal der det i dag er tilleggsareal (bod) slik at dette arealet omgjøres til hoveddel, vil dette utløse søknadsplikt ettersom det medfører en bruksendring av arealet.  
Dersom du er i tvil om ditt prosjekt er søknadspliktig, kan det være greit å forhøre seg med entreprenørene som kommer på befaring, evt med sameiet eller borettslaget som du bor i.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få opp til 3 uforpliktende tilbud ved å klikke deg videre til hovedsiden.

Hvem kan søke?

Dersom renoveringen viser seg å være søknadspliktig, vil trenger du hjelp fra en Ansvarlig Søker til å sende inn papirene. I tillegg er det noen andre roller som er involvert i en søknadsprosess.

  • Tiltakshaver: Dette er deg som står som oppdragsgiver på prosjektet.
  • Ansvarlig søker: Firmaet som sender inn søknaden om tiltaket. Dette kan være en arkitekt, entreprenør eller annen rådgiver.
  • Ansvarlig prosjekterende: Dette er firmaene som erklærer ansvar for prosjektering av tiltaket for sine respektive fagområder. Normalt er dette rørleggerbedrift og potensielt sanering på et baderom, og det er typisk samme firma som ansvarlig utførende.
  • Ansvarlig utførende: Dette er firmaene som skal utføre selve arbeidene. De erklærer ansvar for utførelsen av tiltaket innenfor sine respektive fagområder. Dette er typisk rørlegger, fuktsikring og tømrer/flislegger på et baderomsprosjekter.
  • Ansvarlig kontrollerende foretak: Et uavhengig firma som, etter at arbeidene er utført, kontrollerer at jobben er gjort forskriftsmessig.

Merk at det er Ansvarlig Søker som organiserer innsending av alle papirer, så dette er ikke noe du som tiltakshaver trenger å organisere. Mange som skal i med renovering av bad, ønsker at entreprenøren skal stå som Ansvarlig Søker. Merk imidlertid at de fleste entreprenører foretrekker at andre enn dem selv organiserer innsending av søknad. Noen entreprenører har samarbeid med rådgivere og arkitekter som kan sende inn søknad, mens andre vil be deg om å koble på en Ansvarlig Søker på egenhånd.

Få pristilbud på jobben? Få opp til 3 uforpliktende tilbud her.

Hvor mye koster det å søke?

Prisen for selve søknadsprosessen for et bad vil typisk havne på mellom 20.000 og 40.000 kr. En vanlig fordeling er som følger:

  • Ansvarlig søker (innsending av søknad, papirarbeid): 10.000 - 20.000 kr
  • Gebyr til kommunen: varierer mellom ulike kommuner, men typisk rundt 2.000 kr
  • Kontrollerende foretak: 7.000 - 15.000 kr
  • Papirarbeid for utførende entreprenører: som regel ikke eksplisitt i tilbudet, men det legges inn noen timers arbeid
  • Totalt: ca. 20.000 - 40.000 kr
Denne prisen kommer selvsagt i tillegg til selve badet, som normalt ender mellom 200.000 kr og 300.000 kr for totalrenovering av bad, alt inkludert. Så søknaden vil uansett være en liten del av totalkostnaden ved prosjektet.

Hvor lang tid tar det å søke?

Når det er snakk om søknader knyttet til renovering av baderom, vil dette normalt organiseres som en ett-trinns søknad (til forskjell fra to-trinns søknad som er mer omfattende). Det vil si at alle relevante foretak er inkludert i søknaden. Behandlingstiden på ett-trinns søknader er 3 uker. Dersom man ikke får svar innen fristen på 3 uker, kan man anse søknaden som godkjent, gitt at følgende forutsetninger er oppfylt:

  • At det ikke foreligger merknader fra gjenboere / naboer
  • At tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i loven, eller med hjemmel i loven
  • At ytterligere samtykke, uttalelse eller tillatelse fra annen myndighet ikke er påkrevet

Husk at selv om behandlingstiden på selve søknaden kun er 3 uker, så må du regne med en del ekstra tid i forarbeid fra arkitekten for papirarbeidet, så vær ute i god tid med å planlegge prosjektet ditt!

Hvilke godkjenninger må firmaene ha?

Når det gjelder bad, så er det vanlig at man ser etter om entreprenøren er våtromsgodkjent. Det vl si at ledelsen i firmaet har gjennomført våtromskurset til Fagrådet for Våtrom. Dette er et fint kvalitetsstempel, men er ikke påkrevd og mange erfarne baderomsentreprenører innehar ikke godkjenningen selv om de er har lang erfaring med å bygge bad. Merk også at Fagrådet for Våtrom sine kurs ikke holdes på andre språk enn norsk, så dersom daglig leder er engelsktalende, er det liten sannsynlighet for at firmaet er våtromsgodkjent.

Ellers er det viktig at man sjekker at firmaet som utfører elektriske arbeider er DSB-godkjent. Dette er en lovpålagt godkjenning for alle firmaer som utfører elektriske arbeider. Videre kan man se om entreprenørenen / rørleggeren innehar Sentral Godkjenning fra Direktoratet for Byggkvalitet, noe som er et viktig kvalitetsstempel, og som viser at firmaet:

  • Korrekt kompetanse og erfaring fra fagområdet
  • Kvalitetssikringsrutiner
  • Betalt avgifter og skatter

Dersom tiltaket er søknadspliktig, må firmaet som står som Ansvarlig Søker ha denne godkjenningen (Ansvarlig Søker) fra Direktoratet for Byggkvalitet. Firmaene som erklærer ansvar for prosjektering og utførelse kan gjøre dette uten at de nødvendigvis innehar Sentral Godkjenning, men kommunen kan da etterspørre dokumentasjon på erfaring og kompetanse ved behov. Merk igjen at ordningen med Sentral Godkjenning er frivillig, og at mange firmaer som erklærer ansvar på søknadspliktige prosjekter, ikke innehar Sentral Godkjenning.

Hvordan komme i gang?

For å komme i gang, kan du registrere ditt prosjekt på Byggstart, her kan du komme i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk som kan komme på uforpliktende befaring for å gi tilbud på ditt prosjekt. Disse kan også vurdere hvorvidt du trenger å søke.

Neste steg:

Flere artikler:

Kom i gang

Finn fagfolk til bygg og renovering. Motta flere uforpliktende tilbud på ditt byggeprosjekt.