Graving: Må man søke? (Regler i 2019)

Graving regler

Innhold:

Del 1: Må man søke?Del 2: Regler for ulike typer gravingDel 3: Varsler, fagfolk og sjekkliste

Dersom du skal i gang med et graveprosjekt, kan det hende du må søke kommunen om tillatelse. Det flere regler man må ha oversikt over før man går i gang med et slikt prosjekt. Er det for eksempel rør og kabler under bakken? Finnes det kommunale reguleringsplaner for eiendommen? Innebærer prosjektet vesentlige terrengendringer? I denne artiklene går vi gjennom formalitetene du må ha i orden før du kan begynne gravingsarbeidet.

Trenger du tillatelse?

Ved graving på privat grunn varierer praksisen mellom ulike kommuner. Noen kommuner krever alltid gravemelding, mens andre bare krever gravemelding hvis du skal grave i eiendom med spesiell kommunal interesse, for eksempel ved verneområder. De fleste kommuner har også en egen kommunal graveinstruks. Denne omhandler hovedsakelig graving på kommunens eiendom. Alle som skal grave i eller ved offentlig grunn skal søke kommunen om gravetillatelse.

Uansett er det viktig at du sjekker om det finnes en kommunal reguleringsplan for området, før du graver. Du må også hente inn de nødvendige tillatelser hvis du skal sette opp en bygning som krever byggetillatelse etter plan- og bygningsloven.

Hver kommune har en viss rett til å lage egner regler. Derfor er det lurt å forhøre seg med Plan- og bygningsetaten om hvilke regler som gjelder for din tomt. Du kan også be om en forhåndskonferanse.

Selv om du ikke trenger en spesifikk gravetillatelse, bør du likevel sjekke med kommunen om det er vann- og avløpsledninger i grunnen. Undersøk også om det er fredete kulturminner eller nedgravd oljetanker på eiendommen.

Få pristilbud på ditt prosjekt: Legg ut jobben på Byggstart.no

Pass på at du ikke graver over ledninger og kabler

Før du starter gravearbeidet er det viktig å få oversikt over hva som ligger gjemt under bakken. I Norge finnes det titalls millioner kilometer med kabler. Sørg derfor å kartlegge hva som finnes på tomten.

Å kutte slike ledninger ved en feiltakelse, kan føre til store konsekvenser for både huseier og samfunnet rundt. Det kan være snakk om store økonomiske verdier. En kuttet strømkabel kan dessuten være livsfarlig.

Det er Telenor, Hafslund og andre ledningseiere som kan fortelle deg hvor kablene ligger nedgravd. Heldigvis trenger du ikke lenger å ta kontakte med hver eier individuelt. Geomatikk opererer nemlig en landsdekkende tjeneste for gravemelding og kabelpåvisning. På gravemelding.no kan du få en oversikt over hvilke netteiere som har infrastruktur i ditt område. Tjenesten er svært enkel å bruke. Den er dessuten gratis dersom den som skal grave også er grunneier. Ved graving i privat grunn, er det ofte nok å be om kabelpåvisning.

Merk imidlertid følgende: “Ved å bestille informasjon om ledningsnett / påvisning blir du registrert som ansvarlig for gravearbeidet. Ved en eventuell skade på ledningsnettet, kan du bli holdt ansvarlig. Hvis arbeidet utføres av entreprenør, skal henvendelsen sendes inn av entreprenøren”.

Ledninger, rør og kabler på din grunn er i prinsippet ditt ansvar. Vanlig husforsikring dekker normalt ikke brudd eller lekkasjer som følge av graving.

Hvis du tror det er forurensning i grunnen der du ønsker å grave, bør du sjekke Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. Dette er en oversikt over eiendommer der det er registrert eller begrunnet mistanke om forurensning.

Når er terrengendring unntatt søknadsplikt?

Ofte ønsker man ikke bare å fjerne jord og steiner for å bygge, men også for å endre terrenget. Du kan for eksempel ønske å jevne ut jorden fordi grunnen skråner for mye i en retning, eller fordi grunnen ligger vesentlig lavere enn naboens og dermed utsettes for store mengder nedbør.

Ifølger plan- og bygningsloven § 20-1 kan imidlertid slike tiltak være søknadspliktige hvis de innebærer vesentlige inngrep i terrenget.

En terrengendring kan være fylling av masse, masseuttak, planering, steinbrudd, graving, eller sprengning av terrenget. Hvor stor terrengendring du kan gjøre, avhenger av om eiendommen din ligger i spredtbygd strøk, tettbygd strøk eller tett bebyggelse. Ifølge loven står du fritt til å fylle ut terrenget fra opprinnelig terrengnivå, så lenge:

  • Høyden er inntil 3 meter i spredtbygd strøk.
  • Høyden er inntil 1,5 meter i tettbygd strøk.
  • Høyden er inntil 0,5 meter for mer konsentrert bebyggelse.

Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1 meter. Fyllingsfoten er det punktet der fyllingen starter. Større endringer kan også gjøres, men da må du søke først.

Når kan du sette opp støttemur uten å søke?

Pass på at fyllingen ikke blir for bratt. Det finnes ikke noe sentralt krav, men lokale planer kan bestemme at skråningen mellom eiendommene ikke bør være brattere enn 1:2.

Det er du som eier som har ansvaret for nødvendig sikring av skråning mellom din og naboens tomt. En forstøtningsmur kan ofte være nødvendig for å hindre at terrenget glir ut.

I byggesaksforskriften § 4-1 finner vi kriteriene for at forstøtningsmur skal være unntatt søknadsplikt. Muren må:

  • … plasseres minimum 1 meter fra nabogrense dersom høyden er maksimalt 1 meter,
  • … plasseres minimum 4 meter fra nabogrensen dersom høyden er maksimalt 1,5 meter,
  • … plasseres i tråd med avstandsbestemmelsene i vegloven.

Mur som er høyere eller nærmere enn dette, krever søknad.

Kulturminner kan stoppe gravearbeidet

Du kan ikke grave på områder der det befinner seg fredete kulturminner. Dette kan du selv sjekke i Kulturminnesøk. Her kan du søke blant over 190.000 kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Tjenesten drives av Riksantikvaren og Direktoratet for kulturminneforvaltning. Ved å klikke på kart-ikonet ved siden av søkefeltet, kan du få opp et kart over alle registrerte kulturminner i ditt nærområde.

Det er forbudt å iverksette noen form for tiltak som kan “skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner”. Brudd på kulturminneloven kan straffes med bøter eller fengsel i inntil to år. Hvis et kulturminne ligger i veien for planene dine, kan du søke om å få fjernet kulturminnet.

Hvis du finner et kulturminne fra før 1537 eller en mynt som kan være fra før 1650, plikter du å melde fra om funnet. I noen tilfeller kan det kreves arkeologisk utgraving. Det er kulturminneloven som regulerer vern og registrering av kulturminner. § 10 sier at det som hovedregel er utbygger som skal bekoste fullstendige utgravinger. Men staten betaler hvis tiltaket ditt regnes som mindre private tiltak, som for eksempel garasje, hyttevei eller et tilbygg.

Trenger du fagfolk til jobben? Legg ut prosjektet på Byggstart.no

Bør du varsle naboene?

Som hovedregel trenger du ikke å varsle naboene når prosjektet er unntatt søknadsplikt.

Nabolovens § 6 kan imidlertid likevel komme til anvendelse ved graving. Denne sier at man må varsle naboen dersom man skal utføre arbeid som kan være til skade eller ulempe for naboeiendommen. En stygg fylling kan for eksempel være i strid med denne paragrafen.

Det lønner seg uansett å snakke med naboen før du går i gang med prosjektet. Den har kanskje synspunkter på det arbeidet du skal utføre. Da kan du enklere ta hensyn til boligeierne rundt deg, samtidig som du får en mulighet til å informere dem om dine ønsker og planer. På den måten kan du unngå at det oppstår konflikt når arbeid starter.

La de profesjonelle gjøre gravearbeidet

Graving er et mer omfattende arbeid enn mange tror. I tillegg innebærer det en høy risiko. Skal du for eksempel håndtere en større gravemaskin i nærheten av hus eller bil, kan du gjøre stor skade hvis du ikke har den nødvendige kompetansen og erfaringen.

De fleste huseiere bruker derfor et entreprenørfirma eller en graveservice for å få jobben gjort. Heldigvis finnes det flere entreprenører og firmaer som har spesialisert seg på graving.

I Byggstart har vi samlet kvalitetssikrede entreprenører og håndverkerfirmaer på ett sted, så det skal være enkelt å velge rett. Hvis du registrerer prosjektet ditt hos oss, blir du matchet med entreprenører som egner seg godt til jobben. Tjenesten er kostnadsfri og uforpliktende for deg som byggherre, og du vil motta tilbud fra flere kandidater.

Sjekkliste før du begynner å grave

Her er noe av det du bør sjekke før du begynner å grave:

  1. Er gravingen i tråd med reguleringsplanen for eiendommen og annet regelverk?
  2. Vet du hva som finnes av rør og kabler under jorden? Sjekk med kommunen og gravemelding.no.
  3. Er det kulturminner på eiendommen? Gjør et søk på Kulturminnesøk.
  4. Trenger du å få gravetillatelse eller sende gravemelding til kommunen?
  5. Planlegger du å gjøre vesentlige terrengendringer? I så fall må du søke kommunen om tillatelse før du går i gang med arbeidet.
  6. Er det registrert forurensing i grunnen? Sjekk Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase.
  7. Setter du opp en støttemur? I så fall må du undersøke om den er søknadspliktig.
  8. Graver du for å bygge noe, for eksempel en garasje eller et svømmebasseng? Da må du ofte søke om byggetillatelse først.
  9. Har du sendt nabovarsel eller snakket med naboene? På den måten unngår du uenighet og konflikter.

Neste steg:

Flere artikler:

Kom i gang

Finn fagfolk til bygg og renovering. Motta flere uforpliktende tilbud på ditt byggeprosjekt.