Etterisolering: En komplett guide (pris, regler, tips)

Etterisolering

Innhold:

Del 1: Når og hvorfor etterisolere?Del 2: Kjeller, loft, utvendig og innvendigDel 3: Valg av isolasjon og fagfolk

Å etterisolere har en rekke fordeler. Det reduserer strømutgifter, gir deg mer kontroll over temperaturen i boligen og forbedrer inneklimaet. Ved å redusere varmetapet og dermed også utgifter knyttet til oppvarming, vil man kunne tjene inn kostnadene isolering innebar. Isolasjon kan også forhindre at det oppstår fuktskader, som får alvorlige konsekvenser for huset konstruksjon. I denne artikkelen kan du lese om hvordan man etterisolerer, når det lønner seg, og hvilken isolasjon du bør velge. Du får også tips til hvordan du kommer i kontakt med de rette fagfolkene.

Flere gode grunner til å etterisolere

Manglende eller dårlig isolasjon kan føre til unødvendig høye strømregninger. Dette skyldes både at varm luft siver ut og at kaldt luft slipper inn. Derfor vil etterisolering i stor grad redusere utgifter knyttet til oppvarming. Dette er en av grunnene til at isolering er både viktig og lønnsomt.

Kjellere blir ofte utsatt for dårlig luft som følge av mugg og råte. Dette er en naturlig konsekvens av fuktskader, noe som ofte skyldes dårlig isolasjon. En vanlig årsak til fukt er en kombinasjon av kondens og dårlig luftsirkulasjon. Kjellere er ofte kalde, ettersom de ligger under bakken og konstant blir kjølt ned av den kalde jorden utenfor. Når varm luft siver inn i kjelleren, vil den raskt kjøles ned og kondensere mot den kalde kjellerveggen. Med utilstrekkelig luftsirkulasjon vil ikke luften kunne tørke ut denne kondensen, og dermed oppstår det fuktskader i konstruksjonen. Dersom kjelleren er godt isolert, unngår man dette.

Når burde man etterisolere?

Bor du i en bolig som bare er et par år gammel, vil som regel ikke etterisolering være nødvendig. Bygningen er sannsynligvis allerede oppført etter dagens energistandard. Da er ikke isolering noe du bør prioritere, med mindre du har erfart problemer som følge av dårlig isolasjon. Har du derimot et eldre hus vil etterisolering være en god investering. Dette kan faktisk gjelde hus som er bygd helt opp på 00-tallet. Avhengig av hvor gammelt huset er, vil etterisolering ofte gjøres i forbindelse med annen renovering. Ofte vil det være nødvendig med utvendig isolering, noe som gjerne krever ekstra arbeid på fasaden. Derfor er det vanlig å etterisolere i forbindelse bytting av kledning.

I forbindelse med isolering, er det vanlig å dele bygg inn i fire tidsperioder. Denne inndelingen sier både noe om hvordan huset opprinnelig ble isolert, og hva som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig isolasjon i dag.

Boliger bygd før 1955

Er boligen bygd før 1955, er det sannsynlig at den har lite eller ingen isolasjon. På den tiden var det vanlig å fylle etasjeskiller og tak med spon og leire, noe som isolerer dårlig. Samtidig skulle man motvirke fuktskader ved hjelp naturlig ventilasjon gjennom vegger og tak.

Boliger bygd i perioden 1955-1970

På denne tiden begynte man å isolere i begrensede mengder. Ofte ble det ikke isolert tykkere enn 100 mm, noe som er mindre enn dagens krav. Denne isolasjonen er ofte slitt, og man undersøke om den er sammenklemt eller deformert. Den kan også være preget av byggefeil. Dette kan føre til luftlommer, som gjør at kulde likevel kan trekke inn i konstruksjonen.

Boliger bygd mellom 1970-1990

På denne tiden begynte isolasjon å bli vanlig, men fortsatt ikke mer enn 100-200 mm. Ofte er også denne isolasjonen utsatt for slitasje, eller den har blitt sammentrykket. Tykkelsen på isolasjonen tilfredsstiller fortsatt ikke dagens krav, så det vil uansett lønne seg å vurdere å etterisolere.

Nyere boliger

I dag er kravet i plan- og bygningsloven for tilstrekkelig isolasjon, 200-300 mm i gulv, 300-350 mm i tak og 200-250 mm i yttervegger. Dette er imidlertid minimumskrav, og i mange tilfeller det nødvendig med ytterligere isolering. Derfor kan ofte lønne seg å etterisolere nyere boliger også. For eksempel vil et passivhus kreve 50-200 mm mer isolasjon enn det som er vanlig.

I mange tilfeller merker man selv om boligen er dårlig isolert. Dersom det er kaldt på gulvet eller trekker fra vinduene, er det et sikkert tegn på at det behov for etterisolering. I noen tilfeller kan det imidlertid holde med relativt små grep. For eksempel kan det være nok å bytte tettelisten på vinduet, eller fuge i sprekker langs overganger. Dette er noe man vil klare på egenhånd. Noen vil også klare å etterisolere loftet med mineralull. Det krever imidlertid at man gjør det riktig. For tett eller sammenklemt isolasjon kan nemlig øke risikoen for fuktskader.

Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få opp til 3 uforpliktende tilbud ved å klikke deg videre til hovedsiden.

Etterisolere kjeller

Det er ganske vanlig i eldre hus at kjelleren er isolert direkte feil. Ettersom kjellere i eldre tid ikke var ment til oppholdsrom, er det heller ikke tilrettelagt fuktsikring. Mange tror dessuten at isolasjonen skal ligge på innsiden av kjellermuren, men dette kan hindre luften i den oppvarmede kjelleren i å tørke ut fukt i murveggen. Dermed er det stor fare for soppdannelser inne i veggen, noe som vil føre til dårlig luftkvalitet. Denne luften blir ikke værende i kjelleren, men siver oppover og kan føre til dårlig inneklima i resten av huset.

Når du skal isolere på utsiden av kjellerveggen, vil det medføre ekstraarbeid i form av graving. Dette kan virke omfattende, men er i mange tilfeller nødvendig for å motvirke fuktskader. I tillegg vil forbedret kjellerisolasjon føre til mer behagelig innetemperatur. Man bør prøve å samkjøre utvendig etterisolering med andre tiltak som krever at man graver opp, som for eksempel om man må legge ny drenering. Dette vil også gjøre kjelleren mindre utsatt for fukt. Drenering er nemlig et godt tiltak for å hindre kapillært oppsug.

Etterisolere loft

Mye av varmen i huset forsvinner naturlig oppover. Om man har utilstrekkelig isolasjon opp mot loftet, betyr det at mye av energien som er ment til å varme opp boligen, forsvinner opp på det kalde loftet og videre ut i friluft. Taket er den delen av boligen hvor det er størst varmetap, så her er det mye penger å spare. Samtidig er det flere hensyn man må ta. Når du hindrer varmetapet, fører det også til at temperaturen på loftet synker. Det skal ikke en stor temperaturendring til før dette gjør loftet mer utsatt for kondens, Derfor må du forsikre deg om at du har tilstrekkelig ventilasjon, som gjør at luftsirkulasjonen tørker ut kondensdannelser. Eldre loft har gjerne en luftesperre langs takutstikket. Her er det avgjørende at isolasjonen ikke blir lagt så tett at den sperrer for denne luftingen.

Innvendig eller utvendig?

Hvordan du bør isolere, avhenger i stor grad av forholdene og hva du har mulighet til. Ulike byggemetoder krever ulike former for etterisolering. Bindingsverk med hulrom kan være et godt utgangspunkt for blåseisolasjon, mens innvendig isolering vil være nødvendig på andre konstruksjoner der du ønsker å bevare fasaden. Statsforetaket Enova anbefaler imidlertid utvendig isolering, ettersom det fjerner kuldebroer, uten å redusere boligflaten. Utvendig isolering gjør det også mulig å bo huset mens arbeidet pågår. Dette vil sjeldent være mulig dersom man velger å isolere innvendig. Det er imidlertid begrenset hvor mye tykkere du kan gjøre veggene uten at det går utover takutstikk, vindusdetaljer og estetikk. I mange tilfeller må du også flytte vinduene ut i veggen for å bevare fasadens opprinnelige utseende.

Ved innvendig isolering kan du derimot velge hvilke rom som skal isoleres, Du kan dermed unngå å isolere et rom der du ønsker å ha en lavere temperatur. Du slipper også å gjøre endringer på fasaden. Innvendig isolering innebærer imidlertid en del arbeid på innsiden av veggen. I tillegg endrer det fukt- og temperaturforhold, og du må gjøre nødvendige grep for å sikre luftsirkulasjon. Innvendig isolering er først og fremst aktuelt for trehus.

Det vil ofte lønne seg å etterisolere i forbindelse med annen renovering. Skal man først skifte kledning eller oppdatere fasaden, kan man tjene inn kostnadene på få år ved å isolere samtidig. Grunnen er at man vil redusere kostnadene knyttet til oppvarming. Spesielt står vinduene for en betydelig del av varmetapet.

Få pristilbud på jobben? Få opp til 3 uforpliktende tilbud her.

Bruk fagfolk for å sikre at isoleringen blir riktig utført

Å legge isolasjon riktig er avgjørende for å få maksimal effekt. Selv om arbeidet er relativt enkelt, får det store konsekvenser om det gjøres feil. Oppstår det fuktskader inne i isolasjonen, kan det føre til betydelige ekstrakostnader. Mugg og råte er også de største farene ved dårlig inneklima, som kan føre til luftveisplager.

Dersom du ønsker å komme i kontakt med håndverkere som kan etterisolere, kan du registrere prosjektet ditt hos Byggstart. Vi har sjekket referanser, kreditt-rating og godkjenninger til alle firmaer som får tilgang til plattformen, og overvåker dette løpende. Kun firmaene som opprettholder høy kvalitet og konkurransedyktige priser over tid får fortsette å være en del av plattformen. Det er gratis å legge ut oppdrag, og du blir matchet med godt kvalifiserte entreprenører for ditt prosjekt som kommer på befaringer og gir uforpliktende pristilbud.

Bruk riktig isolasjon

Det finnes flere typer isolasjon å velge mellom. Hvilken isolasjon man bør velge, avhenger blant annet av bruksområde, bygningens konstruksjon, nødvendig U-verdi (mål på isolasjonsevne), og om det skal isoleres utvendig eller innvendig. Alle variantene har sine fordeler og ulemper. Er du usikker på hva som passer best til ditt prosjekt, bør du konferere med en profesjonell håndverker.

  • Mineralull

Dette er det de fleste forbinder med isolasjon. Dette er de vanlige rullene fra produsenter som Glava og Rockwool Mineralruller er tilgjengelige både som plater og ruller. Materialet lages av smeltet stein eller glass som er spunnet til tråder og limt sammen med fenol-formaldehyd. Denne typen isolasjon har høy isoleringsevne. Den er imidlertid utsatt for fukt, og må brukes deretter.

  • Isopor

Plater av isopor, som XPS og EPS, brukes ofte til å isolere i grunnen (mot bærevegger og under fundament). Disse tåler stor trykkbelastning, og vil ofte støpes inn i betongen. Isopor tåler også fukt i stor grad, selv om EPS kan være noe utsatt. Det er imidlertid en risiko for skadedyr ved bruk av isopor. Spesielt maur foretrekker å bosette seg i platene.

  • Cellulose

Celluloseisolasjon lages av gammelt returpapir eller trefibermasse. Dette materialet egner seg godt i eldre hus, ettersom det lar huset “puste”. Samtidig er det diffusjonsåpent og transporterer fuktighet fra varm til kald side. Dermed kan du bruke denne isolasjonen uten dampsperre, så lenge det er riktig utført

  • Blåseisolasjon

Dette er den mest moderne formen for isolering. Blåseisolasjon beskriver metoden man bruker for å installere isolasjonen, fremfor materialene som blir brukt. Både glassull, trefiber og cellulose er vanlig. Det er raskt å installere og fyller godt ut alle sprekker og hulrom. Det passer imidlertid ikke alle konstruksjoner. Du er også avhengig av å bruke profesjonelle håndverkere til installering.

Som tidligere nevnt, er isolering en god investering som kan føre til betydelige innsparinger på strømregningen. Ettersom ny isolasjon endrer fukt- og temperaturforholdene i boligen, er det imidlertid viktig at det installeres korrekt.  Hvis ikke kan det resultere i fuktskader. For å komme i kontakt med kvalitetssikrede håndverkere med den nødvendige erfaringen og kompetansen, kan du registrere prosjektet ditt gratis hos Byggstart.

Neste steg:

Flere guider:

Kom i gang

Finn fagfolk til bygg og renovering. Motta flere uforpliktende tilbud på ditt byggeprosjekt.