Bygge bad: Må man søke? (Regler i 2019)

Bygge bad regler

Innhold:

1. Når må man søke?2. Gjennomføring av søknad3. Hvem kan hjelpe til?

Tillatelse for bygging av bad

Søknadsplikten for å bygge bad er opphevet, men det betyr ikke at det er fritt frem for alle. Her er våtromsjussen du bør kjenne til før du starter.

Badet er ikke bare boligens dyreste og mest teknisk kompliserte rom, det er også det stedet i huset hvor det oftest oppstår omfattende skader - som fort kan koste mangfoldige tusen å fikse.

Tidligere var det søknadsplikt for våtromsarbeid for å sikre at arbeidet ble utført skikkelig av godkjente fagfolk, men søknadsplikten ble opphevet 1. januar 2012.

I dag blir de fleste baderom i Norge bygget, renovert og pusset opp uten at en eneste søknad blir sendt.

Du har ansvaret

Men bortfallet av søknadsplikten betyr ikke at det er fritt frem for amatørene. De strenge reglene for å bygge bad gjelder fortsatt, først og fremst nedfelt i Byggteknisk Forskrift.

Tidligere var det krav om et ansvarlig foretak for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll av baderommet. Nå er det du som eier av bygget som må ta det privatrettslig ansvaret for arbeidet. Du må selv sikre kvaliteten gjennom kontraktene med håndverkerne. Det er nemlig ikke lenger kommunen som godkjenner håndverkerne før de bygger baderommet ditt.

Når må man søke?

Selv om de aller fleste i dag ikke trenger å søke myndighetene, er det fortsatt tilfeller der du er lovpålagt å gjøre det.

Du trenger fortsatt å sende inn byggesøknad hvis:

  • Du bygger bad i nybygg. Da følger søknadsplikten for nybygg med krav om ansvarlige foretak for nybygget.
  • Du endrer bærende konstruksjon. Å endre en bærende konstruksjon betyr at du river, flytter eller gjør inngrep i bærevegger, takstoler eller bærende elementer i veggen.
  • Du bygger slik at en branncelle blir brutt.
  • Du bygger bad i et rom som ikke er godkjent for varig opphold (tilleggsdel), for eksempel bod. Da må du søke om bruksendring.

Altså: Du kan normalt bygge bad uten å søke hvis du bygger bad i eksisterende byggverk innenfor samme bruksenhet eller branncelle.

Hvis du er i tvil om du er søknadspliktig, er det alltid en god idé å snakke med teknisk forvaltning i kommunen (plan- og bygningsetaten) eller en profesjonell entreprenør.

Fortsatt søknadsplikt ved bruksendring

Mange er ikke klar over det, men omgjør du en bod eller et hobbyrom til et bad, så må du søke kommunen om bruksendring. Dette blir i byggteknisk forskrift kalt for «bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel».

I boliger er rom nemlig definert enten som hoveddel eller tilleggsdel. Hoveddel er de delene av boligen du bruker til å bo og oppholde deg i, samt ganger og trapper mellom hoveddeler. Eksempel på rom som er hoveddel er stue, soverom, kjøkken entré, bad, vaskerom, badstue og arbeidsrom.

Tilleggsdel er andre deler av boligen som ikke er egnet som oppholdsrom, som for eksempel bod, oppbevaringsrom, hobbyrom eller gang mellom rom som kun er tilleggsdel.

Du har altså søknadsplikt når du omgjør en tilleggsdel til hoveddel, for eksempel en bod til et bad. Hvis du er i tvil, så sjekk Direktoratet for byggkvalitets veiviser på nett. Den hjelper deg deg med å finne frem i regelverket for ombygging i eksisterende bolig.

Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få opp til 3 uforpliktende tilbud ved å klikke deg videre til hovedsiden.

Hvordan søke?

På en vanlig sak om bruksendring kan du selv enkelt sende en elektronisk søknad gjennom ByggSøk. Ved å følge den nettbaserte veiledningen kan du fylle ut søknaden selv om du ikke kjenner alle byggeregler i detalj. Veiledningen kvalitetskontrollerer søknaden, og enkelte kommuner tar til og med lavere gebyr hvis du bruker denne tjenesten.

For andre søknader stilles det krav til ansvarlig foretak, altså at en fagperson (arkitekt, ingeniør eller entreprenør) erklærer ansvarsrett. For mindre tiltak (som bygging av nytt bad) kan entreprenøren som skal gjøre jobben ofte organisere søknaden for deg, mens på større prosjekter (som tilbygg eller nybygg), er det vanlig at arkitekten organiserer innsending av søknaden og står som ansvarlig søker.  

Hvor mye koster det å søke?

Det er store forskjeller på hva kommunene tar i gebyr for å bygge hus rundt i landet. Det reflekterer også gebyret for bruksendring. I Trondheim må du for eksempel betale 1850 kroner, mens du i Ullensaker kommune i Akershus må ut med hele 3176 kroner.

Hvis du også trenger et ansvarlig foretak til å søke for deg, blir det fort dyrere. Ansvarlig søker vil da typisk ta 10.000 - 20.000 kroner for papirarbeidet rundt søknaden. Med uavhengig kontroll av arbeidene fra tredjepart og ekstra papirarbeid for entreprenøren, så kan den totale regningen fort komme opp på 20.000 til 40.000 kroner.

Hvor lang tid tar det?

Dersom ditt nye bad er søknadspliktig, så vil det normalt være en 3-ukers behandlingstid hos kommunen. Dersom du ikke får svar innen 3 uker, kan du starte å bygge badet ditt hvis følgende vilkår er oppfylt:

  • Det er ikke nødvendig med tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet.
  • Søknaden er komplett, altså at søknaden inneholder all nødvendig informasjon.
  • Tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen og gjeldende planer
  • Ingen merknader fra gjenboere / naboer.

Hvis disse vilkårene ikke er oppfylt, må du vente på kommunens saksbehandling før du starter å bygge badet. Ved mer omfattende søknader har kommunen 12 ukers behandlingstid for å gi en skriftlig tillatelse. Husk å sende nabovarsel hvis du er pliktig til å gjøre det før du sender inn søknaden.

La de proffe gjøre jobben

Selvgjort er velgjort, heter det som kjent, men selv om du kan gjøre mye på badet selv er det slett ikke sikkert at du bør gjøre det.

Det er nemlig slik at hvis en skade oppstår, vil forsikringsselskapet vurdere om du har handlet uaktsomt. Kan forsikringsselskapet bevise at skaden skyldes at det har vært ufaglærte på ferde, risikerer du å få avkortning eller at forsikringsselskapet ikke vil dekke noe.

Spesielt når det gjelder rørlegger-, membran- og elektrikerarbeidet er det best å overlate jobben til profesjonelle håndverkere.

For å være helt trygg, bør du bruke en entreprenør som er godkjent våtromsbedrift. Byggebransjens våtromsnorm er en frivillig ordning som angir retningslinjer for hvordan bad og våtrom skal bygges. Det er imidlertid ikke lovpålagt å inneha våtromsnormen for firmaer som bygger bad, og det finnes mange erfarne baderomsentreprenører som ikke har våtromssertifikat.

Et tips er å registrere prosjektet ditt på Byggstart for å komme kontakt med entreprenører som er kvalitetssikret for våtromsarbeid.

Ikke glem dokumentasjonen

Det kan være smart å vente med å betale siste del av honoraret til du har fått en sluttdokumentasjon. En slik dokumentasjon er viktig både med hensyn til forsikring og videresalg.

Den bør inneholde de tekniske løsningene som er valgt, hvilke håndverksbedrifter som har vært involvert, hvilke produkter som er installert og bruksanvisninger.

Et splitter nytt bad vil automatisk få nest dårligste karakter ved salg, hvis du ikke har dokumentasjon på hvordan det er bygget.

Kom i gang

For å komme i gang med prosjektet, kan det være smart å registrere oppdraget på Byggstart. Der kan du komme i kontakt med kvalitetssikrede entreprenører og interiørarkitekter som kan hjelpe deg i gang med prosjektet og forstå om det er søknadspliktig.

Neste steg:

Flere artikler:

Kom i gang

Finn fagfolk til bygg og renovering. Motta flere uforpliktende tilbud på ditt byggeprosjekt.