Hva er gjennomsnittsprisen på nytt tak?

Gjennomsnittsprisen for et nytt tak er ca. 2.300 kroner per kvadratmeter takflate. Vi ser også prosjekter med pris ned mot 1.700 kroner, og prosjekter som havner på over 3.500 kroner. Disse prisene inkluderer alle kostnader knyttet til prosjektet, både arbeidstimer og innkjøp av materialer.

Den eneste utgiften som ikke er inkludert i dette regnestykket, er utbedring av eventuelle problemer som måtte dukke opp underveis. Dette gjelder for eksempel råte. Utgifter til å reparere råteskader kommer i tillegg til kvadratmeterprisen man får oppgitt i tilbudet fra entreprenør.  

Eksempel på hva ulike takprosjekter kan koste

La oss si at man har et tak med en takflate på 150 kvadratmeter. Et gjennomsnittlig takprosjekt vil da koste rundt 345.000 kroner, et enklere prosjekt kan koste nærmere 255.000 kroner, og et komplisert eller mer eksklusivt takprosjekt vil kunne koste mer enn 525.000 kroner.

Husk at hvert byggeprosjekt er unikt

Ethvert byggeprosjekt byr på unike omstendigheter. Det er ikke mulig å gi en korrekt kostnadsberegning uten en grundig befaring. Derfor må prisoverslagene vi gir i denne artikkelen kun anses som pekepinner.

En realistisk og detaljert sum får du først når du mottar tilbud fra entreprenør. For å komme i kontakt med kvalitetssikrede entreprenører i ditt område, kan du registrere prosjektet ditt på byggstart.no.

Hvor kommer prisene våre fra?

I Byggstart har vi samlet kvalitetssikrede håndverkere og entreprenører på ett sted for å enklere å finne flinke fagfolk. Hver gang byggherre engasjerer fagfolk ved hjelp av vår gratistjeneste, samler vi prisdata om prosjektet, og samler dette i vår prisstatistikk.

Denne statistikken viser gjennomsnittspris og prisintervaller på en rekke ulike byggeprosjekter. På den måten kan du få et inntrykk av hva du må forvente å betale når du skal bygge nytt tak.

Hva driver prisen på et nytt tak?

Det er flere faktorer som avgjør hva et nytt tak vil koste, men det er jo særlig størrelsen som har mye å si.

Takets størrelse

Et stort tak vil naturlig nok være dyrere enn et mindre tak. Det skyldes faste utgifter (f.eks. rigg og drift, planlegging, prising og prosjektering) som koster ca. det samme, uavhengig av størrelsen på taket.

Takets kompleksitet

Prisen vil også avhenge av hvor komplekst taket er. Jo flere flater og ulike vinkler taket består av, desto høyere blir prisen.

Generelt koster det mer å skifte tak med skarp vinkel, da dette er mer krevende å legge. Også høyden på huset har betydelig innvirkning på kostnaden, pga økte kostnader knyttet til stillas og/eller lift.

Valg av taktekke

Materialene har også mye å si for prisen. Både isolasjonsmaterialer, takrenner og øvrige materialer kommer i alle slags prisklasser. Først og fremst er det valg av taktekke som har stor innvirkning.

Enkelte typer taktekke, sånn som papp eller shingel, er som regel rimeligst. På den andre enden av pris-skalaen finner vi naturprodukter som skifer og teglstein. Å velge riktig taktekke er viktig for å oppnå ønsket prisnivå, kvalitet og utseende på taket.

Taktype og takform

Prisen påvirkes også av hvilken taktype man skal ha. Enkle tak, som pulttak og saltak, er betraktelig billigere å bygge enn mer sofistikerte tak, som valmtak eller mansardtak.

Skal man skifte taktype fra for eksempel et saltak til et mansardtak, vil dette medføre ytterligere prisøkning. Det skyldes at man også må endre takets underliggende struktur inkludert bæring. Utløser takskiftet søknadsplikt, er også dette noe som vil fordyre prosjektet.

Uforutsette kostnader for nye tak

Hvor mye koster råte i taket?

Finner dere råte når taket skal skiftes, kan dette utgjøre en mindre merkostnad eller prosjektet kan i verste fall bli mer enn 100.000 kroner dyrere. Prisen avhenger fullstendig av omfanget av råte, hvorvidt det er litt råte lokalt eller om det har spist seg inn i bærende konstruksjon.

I sistnevnte tilfelle vil man måtte bytte ut større deler av takkonstruksjonen, som takstoler, og man må undersøke omfanget skikkelig. Det er ikke uvanlig at en skadeekspert blir tilkalt ved større funn for å kartlegge skaden.

Heldigvis er det uvanlig med så mye råteskade i taket. Dette gjelder i hovedsak eldre, dårlig vedlikeholdte hus hvor taket er tilnærmet falleferdig, eller i hus hvor taket har vært feil utført og utsatt for lekkasjer. Det tar tid for råte å utvikle seg, men med nok vann over tid, vil det kunne angripe trevirket som ofte brukes i takets bærekonstruksjon.

Det er derimot ikke uvanlig å oppdage litt råte når taket skiftes. Dette kan kreve lokale utbedringer som for eksempel at man må skifte undertaket, noe som unektelig vil øke kostnaden, men ikke nødvendigvis i stort omfang.

Må du skifte undertaket?

Du må ikke skifte undertak når du får nytt tak. Hvorvidt du bør, avhenger av alder og tilstand på undertaket du har. Eldre undertak består ofte av materialer som ikke holder samme standard som dagens materialer: Her er det vanlig og lurt å skifte det ut. Er det skader på undertaket, er det ikke uvanlig å skifte ut deler av det, eller hele ved behov. Dette kan for eksempel være råte, fukt eller mangler fra feil utførelse tidligere.

Hva koster et nytt undertak?

Må du skifte undertaket, blir sant nok prosjektet noe dyrere. Et nytt undertak kan koste mellom 300 og 1.200 kroner per kvadratmeter, men ligger i snitt på rundt 600 kroner per kvadratmeter. Les mer om undertak i vår guide om hva det koster å få nytt undertak.

Hva koster det å rive eternittak?

Å rive et eternittak kan koste rundt 800-1.200 kroner ekstra per kvadratmeter. Denne prisen inneholder alt arbeid forbundet med riving, sanering og deponering. Eternitt er et produkt som ble mye brukt på 1950- og 1960-tallet, og ble omtalt som et produkt som skulle vare evig.

Eternitt inneholder imidlertid ofte asbest, som ble brukt som armering i eternitten fra 1945 i Norge. Asbest er et sterkt kreftfremkallende stoff, og i 1979 kom det et forbud mot byggeprodukter med asbest.

På grunn av faren tilknyttet asbest ved håndtering og innånding av asbestfibre, som kan føre til lungekreft, stilles det strenge krav til arbeid og avfallshåndtering ved riving av eternittak. Dette medfører at å skifte ut et eternittak blir dyrere enn et vanlig takskifte.

Hva er inkludert i prisen fra entreprenøren?

Når man får et prisoverslag fra en entreprenør på denne type prosjekt, er både tidsbruk og materialer inkludert. Dette er svært praktisk, ettersom det gir et tydelig bilde av hvor mye prosjektet vil koste.

Prisen oppgis som regel per kvadratmeter takflate, slik at du enkelt kan sammenligne tilbud fra flere entreprenører opp mot hverandre.

Hvilke fagfolk trengs når man skal ha nytt tak?

Når man skal bygge nytt tak, vil man i de fleste tilfeller ha bruk for tre typer fagkompetanse:

• Tømrere
• Blikkenslagere
• Taktekkere

Alle disse faggruppene er normalt inkludert i tilbudet. Entreprenøren har enten de nødvendige fagfolkene i egen bedrift eller så blir underentreprenører leid inn. Du trenger derfor ikke hente inn egne tilbud fra hver faggruppe.

Hvilke materialer trenger man til nytt tak?

Under finner du en oversikt over materialene som vanligvis inngår i å bygge nytt tak:

Det er store forskjeller på pris når det kommer til taktekket, og det er derfor dette valget vil ha mye å si for totalprisen. De øvrige materialene, som renner, takstige eller membran, kommer også i ulike prisklasser og kan tilpasses ulike budsjetter.  Utslaget på totalkostnaden blir likevel ikke like stort, ettersom de ikke koster like mye som selve tekket.

I tillegg til fagfolk og materialer dekker tilbudet normalt rigg og drift. Det vil si stillas eller lift, opprydding underveis og bortkjøring av avfall, samt planlegging og prosjektering av arbeidet.

Hva kan komme i tillegg?

Entreprenører oppgir vanligvis pris for et nytt tak med forbehold om at det ikke finnes råte. Alle utgifter til å utbedre råteskader kommer derfor i tillegg til kvadratmeterprisen du får oppgitt, og faktureres som regel basert på medgått tid.

Det er vanskelig å vite om det finnes råte, og hvor mye, før både taktekke og undertak er fjernet. Derfor står forbeholdet i så godt som alle tilbud på takskifte.

Utløser takskiftet søknadsplikt, kommer også kostnadene til byggesøknad og ansvarlig søker utenom selve håndverksarbeidet. Be gjerne entreprenøren spesifisere i tilbudet hva som er inkludert, og hva som eventuelt faktureres i tillegg. Da unngår du overraskelser underveis i prosjektet.

Hvor mye koster de ulike materialene?

Den klart største materialutgiften på et nytt tak er selve taktekket. Hvilket materiale du velger, påvirker ikke bare hva selve taket vil koste å bygge, men også hvordan taket må vedlikeholdes og hvor mange år det varer.

Oversikt over ulike taktekker

I denne oversikten ser vi nærmere på hva de ulike taktekkene er, og hva de koster.

• Skifer - Skifer er en naturstein som har vært brukt på norske tak siden 1300-tallet. Det er slitesterkt og nærmest vedlikeholdsfritt, men det er et veldig tungt materiale. I flere tilfeller må takkonstruksjonen forsterkes for å tåle vekten. Dette, kombinert med prisen på selve materialet, gjør skifer til et av de dyrere alternativene. Til gjengjeld kan selve skiferen vare i mer enn 100 år.
• Takstein i tegl - Takstein av tegl er et av de mest tradisjonsrike taktekkene vi har, og lages av leire som brennes. Du kan velge mellom mange former og farger så vel som glasert og uglasert stein. Tegl er tungt og krever en takkonstruksjon som bærer vekten. Til gjengjeld krever tegltak lite vedlikehold, og holder i 60 til 80 år. Den viktigste grunnen til å velge tegltakstein fremfor betongtakstein er som regel estetikk.
• Takstein i betong - Betongstein støpes, og blir dermed litt mer målnøyaktig enn tegl. Den er rimeligere enn tegl, og finnes også i mange farger og varianter. Taktekkere regner betongstein som et praktisk materiale å jobbe med, noe som kan gjøre selve leggingen raskere enn for andre taktekker. Forventet levetid er 40 til 60 år.
• ‍Takplate - Takplater lages av stål, aluminium, sink eller kobber, og prisspennet er som sådan stort. Korrugerte stålplater er et rimeligere alternativ, mens kobberplater ligger i det øvre prissjiktet. Stål og aluminium er lette og passer de fleste tak, mens sink og kobber er tyngre og krever at du sjekker takets bæreevne. Stål og aluminium har en forventet levetid på minimum 30 år, mens kobber anslås å holde i minst 60.
• Decra - Decra er en produsent som har laget taktekker i nærmere 60 år. Takpannene er lette, utviklet for nordisk klima og ruster ikke, noe som gjør dem godt egnet på hus nær sjøen. Forventet levetid er 40 til 60 år.
• Takpapp - Moderne takpapp kalles gjerne takbelegg, og inneholder ikke lenger papp. Det produseres av vanntette syntetiske råvarer som glassfiber og gummi. Takpapp veier lite, helt ned i 4 kilo per kvadratmeter, og kan legges på tak med en vinkel på bare 3 grader. Nettopp derfor er det først og fremst flate tak og pulttak som tekkes med takpapp. På vanlige skråtak er det mindre utbredt, i hovedsak av estetiske grunner. Forventet levetid er 25 til 30 år.
• Shingel - Takshingel er en type takpapp som er formet slik at den ligner takstein. Shingel er særlig populært på hytter, garasjer og mindre tilbygg, men kan like gjerne legges på hustaket. Den lave vekten gjør shingel til et godt alternativ på eldre hus som ikke er dimensjonert for takstein, der det ville blitt dyrt å forsterke konstruksjonen. Levetiden er 30 til 40 år.
• Torvtak - Torvtak er den eldste tekketeknikken vi har i Norge, men brukes ikke så ofte på hus lenger. I dag ser man det oftest på hytter og gårdsbruk, der det fortsatt er et populært valg. Torv veier betydelig mer enn vanlig takstein, og kan kreve at taket er konstruert for å tåle vekten. Er det ikke det, kommer forsterkning i tillegg til prisen for selve tekket. Forventet levetid er 40 til 60 år.
• Tretak - Tretak er ikke et veldig vanlig taktekke i dag. Det er miljøvennlig, lett og relativt rimelig. Levetiden er normalt 20 til 40 år, men et tretak som er godt utført og godt vedlikeholdt kan vare betydelig lenger. Det regnes som noe mer krevende å legge enn de fleste andre taktekker.

Hva koster ulike taktekker?

Prisene over inkluderer både arbeid og materialer, og gjelder per kvadratmeter takflate. Hvor i spennet du havner, kommer an på taket ditt og ikke bare på materialet. Et enkelt saltak med god adkomst havner ofte i nedre del, mens et tak med mange vinkler, arker og pipeutslag trekker oppover uansett hvilket taktekke du legger.

Riktig taktekke er en forutsetning for et vellykket tak, og valget handler om mer enn pris. Vekt, utseende, holdbarhet og lokale værforhold spiller alle inn. Diskuter med entreprenørene som kommer på befaring hva som er det beste alternativet for deg.

Hvordan kan man spare på utgiftene?

Hvor mye kan man spare på valg av taktekke?

Den største muligheten for å redusere kostnadene når man skal bygge nytt tak, er å velge et rimelig taktekke. Forskjellen kan bli stor: Med en snittpris på 1.100 kroner per kvadratmeter for shingel og 2.800 kroner for skifer, vil et tak på 150 kvadratmeter med førstnevnte koste rundt 165.000 og 420.000 med sistnevnte. Forskjellen blir altså hele 255.000 kroner.

Man kan imidlertid ikke velge utelukkende på bakgrunn av pris. Velger man et taktekke kun fordi det er det billigste, kan det gå utover kvaliteten og levetiden til taket.

Et tak av lav kvalitet, eller som ikke egner seg til huset og de lokale forholdene, vil kunne skape problemer. Dermed kan billige løsninger bli dyre på sikt.

Lønner det seg å gjenbruke takstein?

Mange som skal legge nytt undertak antar at de kan spare penger ved å beholde den gamle taksteinen og bruke den om igjen. Det er fullt mulig, men det reduserer sjelden kostnadene. Årsaken er at det krever betraktelig flere arbeidstimer å ta ned takstein så forsiktig at den lar seg gjenbruke, og at steinen må lagres mens det nye undertaket legges, og begge deler koster penger.

Gjenbruk lønner seg derfor først og fremst når man har et dyrt og langvarig taktekke fra før, som skifer. Har man vanlig takstein, er det som regel rimeligere å kjøpe ny.

Bør man etterisolere samtidig som man legger nytt tak?

Når taktekket og undertaket først er fjernet, er du allerede inne i konstruksjonen. Da er etterisolering billigere enn ellers, fordi rigg, stillas og adkomst uansett er betalt for.

Ettersom varme stiger, er det taket og loftet som gir størst effekt av isolering. Det gjelder særlig på kaldloft, der arbeidet både er enkelt og rimelig.

Her kan man også få statlig støtte. Enova dekker 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader ved etterisolering av tak og loft, oppad begrenset til 150 kroner per kvadratmeter etterisolert tak eller loft, og til totalt 150 kvadratmeter. Det stilles en god del krav til boligen og arbeidet - les mer om det i vår guide om Enovastøtte.

Hvorfor du bør hente inn flere tilbud

Det viktigste grepet er å hente inn tilbud fra flere konkurrerende entreprenører. På den måten kan du være sikker på at du velger en entreprenør som tilbyr konkurransedyktige priser. Man kan også sette seg i en god forhandlingsposisjon, dersom entreprenøren er villig til å diskutere prisen.    

Pass på å sammenligne ulike tilbud grundig, og vær nøye på hva de inneholder og ikke inneholder. Hvis man ikke passer på at tilbudene inneholder det samme, er det lett å ende opp med å sammenligne epler og pærer.

Det man derimot alltid bør gjøre, er å være på utkikk etter kampanjer og gode tilbud. Et tips er å forhøre seg med entreprenøren om det foreligger et særlig godt tilbud på en bestemt type taktekke.

Er det lurt å gjøre noe av arbeidet selv?

Et tiltak man som regel bør unngå, er å påta seg deler av arbeidet selv (med mindre man selv har fagkompetanse på området). Selv om dette kan redusere håndverkernes arbeidstimer, og dermed gjøre prosjektet billigere, kan det bli dyrt å bruke ukvalifisert arbeidskraft til å utføre arbeidet. Det gjelder både i form av dårlig utført håndverk, skader på materialer eller verktøy, og ikke minst personskader.

Det kan være noe arbeid som er trygt for deg å gjøre selv, for eksempel avfallsbortkjøring, men dette burde du alltid avklare med entreprenøren i forkant. Har du lyst til å ta noe av arbeidet selv, ta gjerne en prat med entreprenøren og se hva som er mulig og trygt å gjøre.

Hvordan finner man riktig entreprenør for å bygge nytt tak?

Å finne den rette entreprenøren er den viktigste faktoren for et vellykket prosjekt. Det er mange hensyn å ta. Pris er en av dem. Vi ser at tilbudene fra entreprenører ofte kan være svært varierende. Derfor er det viktig å hente inn tilbud fra flere konkurrerende bedrifter. På den måten kan man forsikre seg om at man takker ja til konkurransedyktige priser.

Hva bør man sjekke før man velger?

Andre kriterier man bør vurdere er:

• økonomi
• kapasitet
• godkjenninger
• forsikringer
• referanser

Vær nøye med å sjekke referanser. Dette kan du enten gjøre ved å søke opp bedriften på nettet, eller be om å få tilsendt referanser du kan kontakte direkte. Se særlig etter referanser fra prosjekter som ligner mest mulig på ditt eget.

I Byggstart har vi samlet et høyt antall entreprenørselskaper med lang erfaring med å bygge tak. Byggstart er en tjeneste som kobler boligeiere med kvalitetssikrede entreprenører og håndverkere. Byggstart sjekker kredittrating, godkjenninger og referanser, og kobler deg med entreprenører som er godt kvalifisert for ditt prosjekt.